Geta má þess, er gengit hefr;
gerir sá betr, er annan svefr;
veitkat víst, hvat verða kann;
villa er dælst of heimskan mann.
Fláráðum má trautt of trúa;
til sín skyldi inu betra snúa;
hugga skal, þann er harm hefr beðit;
hølzti mjǫk er at flestu kveðit.
Má geta þess, er hefr gengit; sá gerir betr, er svefr annan; veitkat víst, hvat kann verða; er dælst villa of heimskan mann. Má trautt of trúa fláráðum; skyldi snúa inu betra til sín; skal hugga, þann er hefr beðit harm; hølzti mjǫk er at flestu kveðit.
What has passed can be related; he does better who soothes another; I know not for certain what can happen; it is easiest to lead astray a foolish man. One can scarcely trust the deceitful; one should turn what is better toward oneself; one must console him who has suffered sorrow; exceedingly much is decreed about most.
Verbs: Preterite-present verbs
The present tense of these verbs is like the past tense of strong verbs, and their past tense is weak.
eiga | mega | kunna | skulu | munu | muna | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
indic. pres. | sing. pl. | 1st 2nd 3rd 1st 2nd 3rd | á átt á eigum eiguð eigu | má mátt má megum meguð megu | kann kannt kann kunnum kunnuð kunnu | skal skalt skal skulum skuluð skulu | mun munt mun munum munuð munu | man mant man munum munið muna |
indic. past stem subj. pres. stem subj. past stem | átt- eig- ætt- | mátt- meg- mætt- | kunn- kunn- kynn- | skyld- skyl- skyld- | mund- myn- mynd- | mund- mun- mynd- |