Anon Sól 13^VII

Daprar þeim urðu        inar dimmu nætr;
        engan máttu þeir sætan sofa;
en af þeim harmi        rann heipt saman
        millum virktavina.

Inar dimmu nætr urðu þeim daprar; þeir máttu engan sætan sofa; en heipt rann saman af þeim harmi millum virktavina.

The dark nights became gloomy for them; they could sleep no sweet [sleep]; but enmity sprang up from that grief between those affectionate friends.

Mss: 166bˣ(46r), papp15ˣ(2r), 738ˣ(80v), 167b 6ˣ(2r), 214ˣ(149v), 1441ˣ(582), 10575ˣ(2v-3r), 2797ˣ(231)

Readings: [1] þeim: so papp15ˣ, 738ˣ, 167b 6ˣ, 1441ˣ, 10575ˣ, 2797ˣ, þær 166bˣ    [2] dimmu: dökkvu 214ˣ    [4] af: gaf 167b 6ˣ    [6] millum: milli 214ˣ, 10575ˣ;    virktavina: ‘virta’ 166bˣ, virtra papp15ˣ, 738ˣ, 167b 6ˣ, 214ˣ, 1441ˣ, 10575ˣ, ‘virtar’ 2797ˣ

Editions: Skj AI, 630, Skj BI, 637, Skald I, 309-10, NN §1272; Bugge 1867, 359, Falk 1914, 6, Björn M. Ólsen 1915, 9, Fidjestøl 1979, 61, Njörður Njarðvík 1991, Njörður Njarðvík 1993, 19, 99.

Notes: [3] sætan ‘sweet’: This adj. has no noun referent. Svefn m. ‘sleep’ or a similar word is implied. — [6] virkta- ‘dear, kind, affectionate’: Some kind of emendation is necessary here, as 166bˣ’s ‘virta’ does not give sense. ‘Virtra’ ‘honoured’, possibly a correction of ‘virta’, is found in 32 mss including papp15ˣ and 738ˣ, but does not give very good sense in context. Virkta- is assumed here to be the first element of a cpd virktavinr (cf. Fritzner: virktavinr), the adv. virkta, formed from the gen. pl. of virkt f. ‘tender care, affection’, This emendation was first proposed by Munch (1847, 179), and adopted by Falk, Björn M. Ólsen, Fidjestøl, Njörður Njarðvík (1991) and Skj B (virkða vina). Kock (Skald and NN §1272) emends to millum virkra vina ‘between valued friends’.

References

1. Bibliography
2. Skj B = Finnur Jónsson, ed. 1912-15b. Den norsk-islandske skjaldedigtning. B: Rettet tekst. 2 vols. Copenhagen: Villadsen & Christensen. Rpt. 1973. Copenhagen: Rosenkilde & Bagger.
3. Skald = Kock, Ernst Albin, ed. 1946-50. Den norsk-isländska skaldediktningen. 2 vols. Lund: Gleerup.
4. NN = Kock, Ernst Albin. 1923-44. Notationes Norrœnæ: Anteckningar till Edda och skaldediktning. Lunds Universitets årsskrift new ser. 1. 28 vols. Lund: Gleerup.
5. Fidjestøl, Bjarne, ed. 1979a. Sólarljóð: Tydning og Tolkningsgrunnlag. Nordisk Instituts skrifteserie 4. Bergen, Oslo and Tromsø: Universitetsforlaget.
6. Björn Magnússon Ólsen, ed. 1915a. Sólarljóð: gefin út með skíringum og athugasemdum. Safn til sögu Íslands og íslenzkra bókmenta 5.1. Reykjavík: Prentsmiðja Gutenberg.
7. Bugge, Sophus, ed. 1867. Norrœn fornkvæði. Islandsk samling af folkelige oldtidsdigte om nordens guder og heroer. Almindelig kaldet Sæmundar Edda hins frøda. Christiania (Oslo): Malling. Rpt. Oslo: Universitetsforlaget 1965.
8. Falk, Hjalmar, ed. 1914a. Sólarljóð. Videnskapsselskapets skrifter II. Hist.-filos. kl. 7. 2 vols. Kristiania (Oslo): Dybwad.
9. Fritzner = Fritzner, Johan. 1883-96. Ordbog over det gamle norske sprog. 3 vols. Kristiania (Oslo): Den norske forlagsforening. 4th edn. Rpt. 1973. Oslo etc.: Universitetsforlaget.
10. Munch, P. A., ed. 1847. Den Ældre Edda: Samling af norrøne oldkvad, indeholdende Nordens ældste gude- og helte-sagn. Christiania (Oslo): Malling.
11. Njörður P. Njarðvik, ed. 1991. Sólarljóð. Útgáfa og umfjöllun. Íslensk Rit 10. Reykjavík: Bókmenntafræðistofnun Háskóla Íslands og Menningarsjóður.
12. Njörður P. Njarðvik. 1993. Solsången. Akademisk avhandling för filosofiedoktorsexamen i nordiska språk. Göteborgs universitet: Institutionen för svensk språket.