Ösvalds saga
Data may derive from Dictionary of Old Norse Prose, the National Library of Iceland, the Arnamagnæan Institutes in Iceland and Copenhagen, the Skaldic Project and the Stories for All Time project. These institutions and projects explicitly or implicitly license this data as research data and any further use of this data should credit these organisations and also be licensed as CC BY-SA 4.0.
1.1
SO finnz skrifat j heilagre skriftt at j Einglannde var einn agiætvr herra er Osvalldr hiet og var vel kristenn herra. þviat hann var dygdogr og godgiarn vith alla þa er þurfthoger vorv og til hans hialppar leithvdv med ordvm og verckvm.
1.2
Eckivr fathækar og favdrlavs bavrn thok hann vnder sinna vernd og vardveizlv til allra rettra mala.
1.3
hann heidrathe og fædde alla kenne men er til hans villdv sækia. en hardr og stridr var hann omilldvm vantrvanndvm og avdrvm oradvandvm monnvm þar sem hann atte yfer at styra.
1.4
hann var og jdiv fvllvr thil at fremia god verck med favstvm og vo͗kvm so og med gudligv bænahallde og milldvm avlmo͗sv giordvm. So at hann hafde gvdz vinattv og godra manna. og hans god verck er jafnnann framde
1.5
hann forv vijda eigi at eins vmm Eingland. nema helldr lika vmm morg lond avnnvr.
1.6
J þenna thima var eingen kongr j Einglande sem at rettvm erfdvm atte rikinv styra. þꜳ med gudz fyreræthlan og samþycke hina mecthogozthv og so vissozttv herra j landinv.
1.7
þa kiorv þeir Osvalldvm fyrer ein einvalldz herra yfer sig.
1.8
þetta villde hann ecki og sagdizt þar overdogr thil vera j ollvm hlvtvm.
1.9
En þat var ecki so þo at hann være og ecki sierlega kong boren.
1.10
þa var hann þo komen af gavfvgre ætt bæde at favdrkyne og modr. og so var þat ecki ꜳ mothe gvdz vilia þo hann yrde kongr. sem bratt mꜳ heyrazt.
1.11
Enn er Osvalldr heyrer at þetta er þeirra fvllvr vile til þess at hefia sig til ʀikes stiornar þꜳ thok hann sig j bvrttv ꜳ Iavn fra þeim og æthlade at koma sier med þvi vndan þessare thign.
1.12
en þat hialpade ecki þviat þegar sem þeir vissv af hans bvrtt favr senndo þeir efter honvm og bꜳdv hann med allre alvd og koma aftvr og vera þeim samþyckvr.
1.13
þꜳ vmmsijder mæder hvggæde og kemvr inn j staden aftvr med sennde monnvm er thil hans vorv sender.
1.14
verda aller vid þat glader j stadnvm bæde riker og fathæker.
1.15
Þꜳ sem sꜳ dagr kom at hann atte at krynazt til konvngs og smyria hann efter veniv med krisma.
1.16
þꜳ efter gvdz tilskickan fanzt hverrgi krisme at smyria hann med.
1.17
Þꜳ mællte Avsvalldvs. Siait nv goder viner at drottenn gvd minn birtter nv fyrer ollvm at eg er overdogr til sliks.
1.18
þꜳ þogdv aller þviat þeir þottezt ecki vitha hvat þeir skylldv til giora. eda hvat gvdz vile mvndi vera vmm þetta.
1.19
Enn j þessv kom einn hrafn flivgande ofan af himnvm og hafde einn bvdk fvllann af krisma er sanctte Petvr hafde sialfvr vigt þennann bvdken hafde hann j nefenv ꜳ sier og var giordr af skirv gvlle.
1.20
en ꜳ halsennvm ꜳ hrafnenvm var hengt eitt bref og innsiglat med einnvm gvllegvm crosse.
1.21
þessi hrafnn kvnne og at thala lathinv. og mællte Sie hierna krismann þann er þier eigit at smyria Osvalldvm med.
1.22
hann hefvr ẹg̣ flvtt ofan af himne.
1.23
Sidan thaka þeir brefit og lesa stod þar jnne eins og fyr seiger at sancte Petvr hafde bæde vigt krisman og blezat hann. og þessi hrafn var efter ꜳ allt jafnt j pallacio Osvalldz konvngs.
1.24
Enn þa sem Osvalldr hafde nockvra stvnd kongr verit j Einglande. þꜳ liet hann byggia eina kostvlega kirkiv gvde til heidrs og sancte Petre postvla. og lagde þar til mikla rænttv til vpp helldis þar med fieck hann þangat kenne menn er þar skylldv þiona gvde og heilagre kirkiv.
1.25
so hiellt hann og allre sinne veniv vmm alla nythsamlega ḅṛẹytḥṇẹ sẹṃ hann giorde fyr. nemma helldr lætvr
1.26
hann vaxa stor avrlog vit heidinar þioder fyrer skvlld heilagrar trvar og þvingade bæde mecthoga herra og stora stade vnde(r) heilaga kristne og sig. so at þeir vrdv at gialldꜳ honvm stora skatta og þar þionchann nær hann villde þꜳ kꜳlla.
1.27
og jnan farra ꜳra vard hann so mecthogr. at herar og hofdingiar. biskvpar og abothar stodv fyrer hans bordvm og þionvdv þar dags daglega.
1.28
Af þessare megt og storre herlegheit vpp hof hann sig ecki thil neins methnadar. eda drambseme nema at helldr var hann þvi lithelatare og godgiarnare j ollv og hafde gvd jafnan fyrer avgvm sier. og þionade honvm med allre ꜳstvd bæde nætvr og daga og gud var æthid med honvm.
1.29
So veitte hann vt af sier herthogvm og greifvm jorlvm og barvnvm og edel bornvm. lavnd heil og rike. en svmlegvm borger þorp og kastala hverrivm efter sinne stett og verdogre thign.
1.30
Og þꜳ sem hann hafde nv so prydelega eflt sitt rike og sett sina gavfvga herra j hverrnn stad sem hann villde og ollvm þotte so mega fara. þviat hann var hvglivfe allra manna.
1.31
Þꜳ eitt sinne thokv sig til samans nockvrer hans trvleger viner og giordv rad sin ꜳ medal at þeir skyllde farꜳ afvnd kongsens og radleggia honvm at fꜳ sier eitt hverrtt sæmelegt qvonfang. so at rikit stæde ecki so leingr erfingia lavst.
2.1
Þꜳ sem nockrer dagar vorv lidner fra þessv sem nv var sagt. þa qvomv þeir til samans afṭṿṛ herraner med þat erinde er fyr greiner og geingv sidan fyrer Avsvalld kong og bidia hann ordlofs at þeir mega bera sitt erinde fram fyrer hann.
2.2
Hann bidr þꜳ skila þvi er þeir villa.
2.3
Sidan mælte einn þeirra fyrer þat alla. so seijande.
2.4
Werdoge herra nv fra þvi at þier hafit sett og samit ydart rike med godre stiorn og nythsemdar verckvm so at aller lifa nv med fride og farsælld er vnder ydvart valld erv giefner.
2.5
þꜳ vonvm vær so til ath gvde mvne so lika vmm ydart efne sem oss.
2.6
En þo er efter einn siꜳ hlvtvr er oss þyker ꜳ vantta og hans virdiztt oss med ongv mothe mega ꜳn vera.
2.7
kongren spyr þa miog vandlega efter. hvat þat være og sagdizt at þeirra radvm villa giora þat meygilegt være.
2.8
þeir þacka konginvm. og seiia. med ydrv orlofe verdoge herra.
2.9
þat þyker oss þat hellzt ꜳ vantta at þier eigit avngva drottningv þa er þier megit latha sithia og stiorna ydrv rike efter ydvarn dag þviat vær villdvm ecki giarnann eiga giefazt leingr vnder þa herra er ecki erv retthelega komner til rikessins og þeir hlvter marger sem þier hafit bæde efltt og bætt vortt rike
2.10
þꜳ skvlv adrer eyda þvi og spilla j staden sem hvorcke eiga nie so nockvt omak hafa fyrer haft. og vilivm vær ecki ef vær skvlvm rada.
2.11
Enn er kongr hefr giorla skilit þeirra erinde. þꜳ svarar hann og seigizt villa hvgsa hier efter og giefa þeim svar aftvr nær sem hann hefer thil þeirrar er sig girnntte efter at eiga.
2.12
en þetta svar gaf̣ ḥạṇṇ til þess at hann villde so med þvi koma þeim af sier enn med hreinne samvithzkv var honvm i hvg at qvongazt ecki helldr at hallda hreinlife.
2.13
og sem herraner þeingttv sier j bvrttv at ganga. Þꜳ var klappat ꜳ dyrnar. og sꜳ sem klappade. sagdezt eiga erinde vid konginn.
2.14
þetta er konginvm sagt bidr hann dyra svein at latha hann jnn ọg̣ so bidr hann herrana ạt bidleika vid og heyra hvat sa vill sem komen var og so giora þẹịṛ.
2.15
Sidan gịẹc̣ḳ þessi madr jn fyrer kongen og sỵnnḍezt at vilia gudz sem hann være allvr grar af hærvm bæde har og skegg og var þat miog lanngt og hafde j hendinne annare einn palmqvist. enn j annạṛẹ staf og giorde sik likan einvm pilagrime.
2.16
Enn j svmlegvm bokvm stendr so skrifat at þat være einngill gvdz.
2.17
og þegar at hann kemvr fyrer kongen fellvr hann ꜳ hne og hei⟨l⟩sar honvm kvrtheislega.
2.18
kongr thekr honvm vel og bad hann ganga med sier j sina palacia.
2.19
þat giorer hann.
2.20
Og er kong̣ṛ var ḳoṃẹṇ j sitt sæte kallar hann ꜳ qvomv mann og fretter hvat ṃạṇṇạ hann være.
2.21
hinn svarar og seigizt vera einn propheta. og erv mier kvnnigh .ij. og .lxx. þiod lavnd.
2.22
og er eg einn sendẹḅode af gvde seṇdr. at kvnngiora þier at þv skalt thaḳạ þ̣ịẹṛ til drọtthningar eina jvngfrv.
2.23
og er eins heidins konvng̣ṣ ḍọtter og ḥeiṭẹṛ hann Gavdonvs en þessi jvngfrven dotter hans heiter Pia ọg̣ ẹṛ ḥạṛḍlla miog væn og hygginn.
2.24
og gvd bydr þier at þv skalt hạḷḷda ṃịḳịṭ avrlỏg fyrer hennar skvlld og koma hennẹ ṭịḷ ḥẹịlagrar trvar ọg̣ gvd drottenn hefer hana vt valit til þessạ.
2.25
Ẹṇ ṣẹṃ herraner heyra þetta verda þeir i þeirra hiorttvm mịọg gladẹṛ og lofa gud. og þo eigi sijḍṛ kongren. og mællte.
2.26
kære vin seiger hann hverrssv skal eg mega þessṿ ạf staḍ ḳọṃa þar ek hefvr ongvann þann mann at minn bodskap̣ f̣ḷỵṭe hier ṭḥịḷ og sig getvr rettleitt bæde til mꜳls ọg̣ ẉtvegar.
2.27
Hinn gạmle mannen svarar þọ at þv sender þangat .lx̣. svẹịṇạ þa lætvr hennar fader ḍẹyda þꜳ alla og ẹṛ þ̣ạt til einskis.
2.28
Þviat þꜳ sem hvn kom thil. þa thok hann hana vpp eitt siṇṇẹ j̣ fạṇg sier og lagde þria finngr j ḥọf̣ṿdit ꜳ ḥẹṇṇẹ og ṣọṛṿ þ̣ṛịꜳ̣ eida efter heidinskv lavgmale so lathanda at hann skyllde alldreigi giefa hana nockvrvm manne nema sꜳ ẹṛ hennar bæde skyllde vinna hana af sier med herskillde.
2.29
þetta þotte sancte Osvallde mikit vera at hann uisse ecki hverrnenn þessv ′ṣḳỵḷḍị‵ af stad koma.
2.30
þetta fornam hinn gamle mannenn at konginvm fiell þetta so þvngt og sꜳ hanns hvg og mællte.
2.31
Gode herra. verit ecki hrygver vmm þetta þviat eg veit hier rad thil.
2.32
Þier hafit einn hrafn j ydrv herberge þann sem þier hafit fætt j .xij. ꜳr.
2.33
hann fær þessa jvngfrv fyrer ydr ꜳnn allann efa.
2.34
þa gladdizt kongren og bad lathạ hafa hrafnen til sin. en hann vardizt og villde ecki flịvga til kongsens sem ḥann var vanṛ.
2.35
Þat þotte konginvm mikit ṃẹin ꜳ ṣịg̣ leggia.
2.36
þꜳ mæ̣ḷḷṭẹ hịṇṇ g̣ạṃle madrenn. verit vel ṭịḷ friḍa ḥeṛra. þviat gṿḍ ṃṿṇ ḷạṭḥạ ḥạṇṇ snạṛṭ koma aptvr til ydar ẹf̣ṭẹṛ lithen thima
2.37
þadan j fra kom hrafnen afṭvr og flo jnn j hollena ọg̣ ịṇṇ ꜳ bordit fyrer gamla mannen þar er hann sath og mællte. þṿₒₒₒ minṿṃ ḥerra velkomen.
2.38
Þa mællte sancte Osvạlldr. Eg hẹfer nv ḥạf̣ṭ þig j minne hiavist ṇær j .xj̣j̣. ꜳr og ḥef̣er eg enn ạllḍṛẹg̣ị f̣ỵṛ heyrtt þig mæla so skyrtt nema j fystvne er eg sꜳ þ̣ịg̣ og ṇu j annat siṇṇẹ.
2.39
Enn j þessv þꜳ hvarf j ḅṿṛṭṿ hinn gamlẹ ṃadṿṛ.
2.40
Sịḍạṇ ₒₒₒₒₒ kongren hrafṇen aṭ hvort hann vilde fara med siṭṭ eṛịṇṇḍe ṿṭ j heiḍẹṇdomẹṇ til Gavdons kongs ọg̣ fꜳ dottṿṛ hans mier thiḷ handa
2.41
hrafṇẹṇ ṣagḍIizt þangat vịḷịạ fara er hann villde sig ṣẹnnda
2.42
ṣidan skrifade sancte Osvalldr eitt bref og sette þar jnn þa .xij. partta heilagrar trvar. og lieth savma efṭerꜳ brefit vnder ṿæ̣ṇginn ꜳ honvm. en einn gvll hring vnder annan vængin og bavd honvm at færa þetta jvngfrvne Pija dottvr kongseṇṣ og þ̣ar med skyllde hann seija þav sin ọrd at hann hefde hana vtvalet fyrer ạllar meyiar j heimenvm sier thil vnnvzthv og hvn væṛẹ ṣịẹṛ kærre ẹṇ nockvr avnnr j vervlldine sidan hann heyrde hennar gietẹd.
2.43
Efter þat thok krvmme orlof. en sancte Osvalld byfalar hann gvde j valld og jvmfrv Mariv og bad þav at siꜳ fyrer honvm.
2.44
ṣịḍạṇ hof krvmme sigh vpp til flvgs og for leidar sinnar.