2. klárr (adj.) ‘°klar, som lyser rent, gennemsigtig, tydelig; åbenlys; (om guld og sølv) skinnende; ren, ublandet; uskyldig; som er klar (over ngt), som har viden (om ngt)’

Please note that the lexical concordance has not been reviewed and should not be referenced.

• words
• Anon Lil 33^VII — klárum ‘’l. 4
• Nj ch. 37 — klárs ‘’l. 1
• AnnL^y — klart ‘’l. 193
• AnnaReyk — klar ‘’l. 207
• BarlReyk — klarar ‘’l. 276
• Búal³ — klara ‘’l. 433
• DI VIII (*1510›AM 128) — klꜳri ‘’l. 3659
• DI IX (*1523›tr 1527) — klara ‘’l. 4103
• DI IX (*1533›tr 1537) — klaru ‘’l. 4465
• Enc^III624 — klꜳr ‘’l. 7034
• Enc^III736 — klꜳr ‘’l. 7038
• GlossPsalt — klárs ‘’l. 7358
• HenKunReyk — klarv ‘’l. 7619
• JerReyk — klar ‘’l. 8487
• KonReyk — klartt ‘’l. 8721
• Mág² — klár ‘’l. 8961
• Med696II — klart ‘’l. 9124
• NikTolReyk — klarv ‘’l. 9242
• Þiðr^Iˣ — klara ‘’l. 10762
• elements in compounds