Nærs, sem upp ór eisu
— innar lítk til kvinna —
— snót, hver svá mjǫk láti,
seg mér — loga bregði.
Mik hefr máli sykvinn
mest á skǫmmu fresti
— gekk’k of golf at drekka —
gramr ok brattir hamrar.
Nærs, sem loga bregði upp ór eisu; lítk innar til kvinna; seg mér, snót, hver láti svá mjǫk. Gramr ok brattir hamrar hefr sykvinn mik máli mest á skǫmmu fresti; gekk’k of golf at drekka.
It is almost as if flame shot up from embers; I look further in towards the women; tell me, lady, who puts on airs so much. The king and steep crags [Ingibjǫrg] have cheated me of speech most in a short time; I went across the floor to drink.
[3] hver: ‘hver hver er’ Tóm
[3] snót, hver ‘lady, who’: The word order suggests that snót ‘lady’ is a direct address to be taken with seg mér ‘tell me’, i.e. hver (f. nom. sg.) is pronominal rather than adjectival, as it would be in hver snót ‘(tell me) which lady ...’.